Tirsdag
Scott sov i buret hele natta igjennom, med buret for første gang ut av vårt soverom.
Mona hadde hjemmekontor i dag, jeg var på jobb og “tok igjen” møter hele dagen.
Scott hadde ligget i bur i lange perioder av dagen, og vært fornøyd med det.
Da jeg kom hjem, var han desto mer våken. Resten av huset sto også litt på hodet, med 5 unger i full sving, 2 egne som skulle kjøres på trening, og 3 som bare “skulle “ut”. Scott ble litt stresset av alt ståket, og tissa på gulvet 3 ganger på under 10 minutter.
Jeg tok han ut første gangen. Ingenting skjedde. Han gikk rett inn døra og tissa igjen.
Da hadde jeg rukket å ta på sandaler. Lett irritert bar jeg han ut igjen, skled i snøen, og havnet på ryggen i trappa. Hunden gneldra, hoppa ut av armene mine, og sprang inn igjen – dødsredd. Jeg stabba meg opp igjen, og gikk inn for å trøste han. Han falt til ro, og 5 minutter etterpå tissa han på golvet igjen.
Jeg tok en pust i bakken, mens jeg jobbet hardt for ikke å bli sint. Gikk etterhvert ut sammen med Scott og skuffa snø i gårdsplassen. Det syns han er gøy.
Vel – det ligger noe lærdom her et sted. Et eller annet med å planlegge med hunden i tankene, og unngå de mest stressende situasjonene.
Han bør kanskje også få ligge i buret når 5 bråkete unger og en voksen styrer med klær og sko samtidig, og han blir “underfoot” i alt vaset.
Hjemmekontordag i morgen – regner med han er roligere da, med bare han og meg hjemme.
Har begynt med litt forsiktig trening – “Sitt” og “Kom” i veldig små doser. Han ser ut til å respondere fint.
Han har også begynt å akseptere båndet i større grad – det krever litt tålmodighet å gå tur med han, men det ser ut til å gå riktig vei.
