Nu går alt mye bedre!

Hunden har roet seg ned igjen, er ikke overdrevet engstelig og blir ikke lenger akutt redd for lyder, folk, plasser, etc. Dette gikk faktisk over i løpet av en knapp uke.

Han tisser nesten ikke inne lenger, og sier fra, som oftest i god tid, når han må ut.

Han blir forvirret og rar når det er mye aktivitet (for eksempel når det er unger på besøk eller vi kommer hjem mange på en gang). Da skjærer det seg med tissingen. Det virker som han glemmer alt han *egentlig* kan når han kommer i denne modusen.

Han blir også litt vrang når han er trøtt og engentlig burde sovet en stund. Da biter han litt ekstra, hører ikke etter, og gjør seg i det hele tatt litt vanskelig. Egentlig ganske lik menneskeunger på den måten…

Han har blitt ganske lydig i løpet av den siste uka. Han lystrer nå “Ligg!” og “Sitt!” så godt som hver gang. “Kom!” er fortsatt litt opp og ned – hvis jeg høres sint / misfornøyd ut, setter han seg ned på god avstand og ser på meg. Hvis han vet at alt er fryd og gammen kommer han stort sett springende. Det er helt klart at “Kom” kommer til å bli vanskeligere enn “Sitt”.

Vi har bestemt oss for å komme oss ivei på et valpekurs, om ikke annet så for å lære oss å lese hunden bedre. Vi har dessuten oppfattet at det er godt for en valp å sosialisere med andre hunder, både voksne og valper – får prøve å få gjennomført dette i løpet av februar.

Under lek viser retriever-genene seg mer og mer. Han elsker løp-og-hent lek. Vi får se hvor mye vi skal trene opp det der. Det er litt gøy.

Han er litt ujevn i matfatet – kan spise 2-3 kraftige måltider om dagen, eller bare pirke i maten 2 ganger i løpet av en dag. Men han virker sunn og frisk og har regelmessig og fin avføring, så vi regner med at han får det han trenger.

Han har begynt å protestere når vi putter han i buret – ikke når han er trøtt og har lyst til å sove, men ellers når han har mer lyst til å være sammen med oss enn å være alene. Vi har så langt valgt å la han finne seg i det, det er tross alt slik at en hund må finne seg i å være i buret av og til, når det passer best for oss.
Han er fortsatt rolig der inne, og mistrives ikke. Tror det er bare kjedsomheten som snakker.

Nettene går fortsatt som en drøm, og han har nå fått prøvd seg på 4-timers burtid midt på dagen, uten problemer. Vi skal prøve å tøye strikken enda litt i løpet av neste uke, regner ikke med at det blir et problem.

Det kan komme til å bli et problem å få han til å respektere alle ungene. Han viser helt klart en annen, mer aggressiv lek overfor dem enn for Mona og meg.
– Tips på dette mottas med takk.

Bilkjøring hater han fortsatt som pesten – uler fra bilen settes i bevegelse til den stanser igjen. Men han har ikke kastet opp enda, og virker helt pigg når vi slipper han ut, så jeg tror faktisk ikke han blir kvalm – ikke ser han spesielt engstelig ut heller når vi kommer fram, så vi er noe usikre på hva det er han reagerer på. Litt frykt, litt uvant, litt forskjellig, kanskje – vi får se.